Brupendel

Like ved leiren vår er det ei luftig bru over Sjoa. Her fester vi tau midt på brua, og utstyrer de som skal pendle med klatresele. Så fester vi tauet i selen, deltakeren går til enden av brua, og klatrer over rekkverket.

Nå er deltakeren klar til å hoppe. Og etter en kortere eller lengere tids konsentrasjon og tanker om livet generelt og hva som kunne vært gjort annerledes, så hopper vedkommende. Eller lar være og klatrer inn på brua igjen.

Hvis deltakeren velger å hoppe, vil han/hun få en lang pendelbevegelse. Først en følelse av å gå i elva, deretter av å tryne i fjellveggen på andre siden av elva. Men bevegelsen stopper, og i det du pendler tilbake mot utgangspunktet fylles du av lykke over å ha overlevd. Et øyeblikk å leve lenge på!

Når pendelbevegelsen til slutt stopper, henger hopperen stille like over elvevannet. Ferden videre avhenger av kvaliteten på vennene som er oppe på brua. De må nemlig trekke hopperen opp. Har man litt dårlige venner, har man nå et stort problem.

Anbefales!